Arbeid som krever hender og hode

I plastverkstedet hos BKK Industri på Sunde finner du rør i dimensjoner så store at du kan krype igjennom dem.

Arbeidshverdagen handler om tunge kranløft, nøyaktige beregninger og løsninger som må holde når de settes inn i store landbaserte oppdrettsanlegg.

Midt i produksjonslokalene står formann Svein Åge Pedersen.

– Her driver vi primært med produksjon av rørspoler. Vi lager også tanker, filterhus og manifolder, sier Pedersen.

Store dimensjoner

Mye av det som produseres på avdelingen, går til havbruksnæringen. Etter hvert som landbaserte anlegg blir større, vokser også kravene til rørsystemene.

– Vi har vært oppe i rør på 1200 millimeter i diameter. Produksjonen vi har her nå, går fra 500 til 800 millimeter, sier han.

En viktig del av arbeidet er såkalte uttrekk. I stedet for å bygge manifolder ved å sette sammen mange deler, formes røret.

– Da får du veldig fine overganger. Det er spesielt oppdrettsnæringen glad i. Du får bedre flow i røret og slipper mye av turbulensen, sier Pedersen.

Alt skal dokumenteres

I plastverkstedet er det lite som overlates til tilfeldighetene. Speilsveisemaskinene sertifiseres årlig, og trykket som brukes i sveisingen, må beregnes for hver enkelt maskin. To like maskiner kan ha ulike trykkverdier.

– Alt skal dokumenteres. Det er viktig at papirene er i orden, og at jobben blir gjort riktig, sier Pedersen.

Han forklarer at feil trykk kan svekke resultatet. For mye press kan skyve bort det oppvarmede materialet og gi det fagfolkene kaller kaldsveis.

– Da får du mye lavere bruddstyrke enn i en normal sveis, sier han.

Derfor stemples og registreres sveisene. Tegninger, fargemerking og permer følger produksjonen tett. For Pedersen er systemet avgjørende for å holde oversikt når mange store deler skal produseres parallelt.

Må tenke mye underveis

Arbeidet er langt fra samlebåndsproduksjon. Rørspoler, tanker og komplekse geometrier krever at teamet ofte må vurdere løsninger på stedet.

Hvordan skal røret skal spennes opp, hvor kan siste sveis tas, og hvilke vridninger må beregnes? Alt dette er en del av faget.

– Vi har tegninger, men vi må selv regne ut lengder, vridninger og oppspenning. Det er ikke bare å sette i gang og lage det, sier Pedersen.

Han liker nettopp den delen av jobben. Etter 36 år i plastfaget er det variasjonen i arbeidet som er interessant.

– Jeg får bruke hendene, og jeg må tenke litt. Det er nok derfor jeg har jobbet med PE så lenge, sier han.

Fra tømrerfag til plast

Pedersen startet egentlig i en annen retning. Han skulle bli tømrer, men finanskrisen på 1980-tallet gjorde det vanskelig å få lærlingplass. Dermed ble det plast i stedet.

Det valget har han aldri angret på.

– PE er et utrolig rent og fint materiale å jobbe med. Det støver ikke, det gasser ikke, og det er ikke mye bråk forbundet med det, sier han.

Samtidig kjenner han igjen mye fra tømrerfaget. Også her handler det om å skape noe med hendene, bruke verktøyet riktig og se løsninger før de er ferdige.

Et lag som finner løsninger

For Pedersen er miljøet på avdelingen viktig. Her diskuterer de, hjelper hverandre og finner løsninger sammen.

– Her er alle med. Det er ikke bare én som skal bestemme, sier han.

At flere får bidra, gir også de beste resultatene, ifølge formannen.

– Én kan ha en veldig god idé, men når du diskuterer med flere, kommer det alltid opp andre ting som gjør ideen enda bedre.